Pilotering
I prosjektet skal minimum ti nye løsninger med stort eksportpotensial piloteres og løftes fram til industrialiseringsfase i delprosjektene tre til fem. Minst seks av løsningene forventes å være i skalert produksjon og på veg ut i markedet i løpet av prosjektperioden. De andre løsningene som piloteres, vil følges opp av et systematisert samarbeid.
De nye løsningene som skal testet ut i prosjektet, er ved prosjektstart på ulike stadier i utviklingsløpet med tanke på modenhet (TRL-skala). Prosjektet vil bidra til at alle løsninger som viser seg å tilfredsstille nødvendige krav, flyttes nærmere markedet og så nær TRL 9 som mulig.
Delprosjekt 5 - konstruksjoner langs vei
Delprosjekt 3 - vegkropp
-
Grønn fiber i asfalt (Pilot 3-1)
Piloten har testet to nye fibertyper laget av resttrevirke fra sagbruk, som alternativ til fiber fra returpapir. Asfalten ble lagt på E39 i Skorgedalen i Møre og Romsdal. Begge de nye fibertypene ga gode tekniske og miljømessige resultater. Det anbefales årlige spormålinger og nye tester i andre asfaltfabrikker. Rygene Smith & Thommessen, Veidekke Industri, Statens vegvesen og SINTEF har deltatt.
-
Sirkulær asfalt (Pilot 3-2a)
På E39 gjennom Lyngdal er det lagt asfalt der bærelag, bindlag og slitelag kun består av resirkulerte og biogene materialer. Asfalten er uten jomfruelige fossile materialer og. Den oppfyller kravene til massetypene og kan gi betydelig lavere CO₂-utslipp. Levetid, vedlikehold og arbeidsmiljø må følges opp videre. Velde, Nye Veier og SINTEF har samarbeidet om piloten.
-
Biogene bindemidler og tilsetninger i asfalt (Pilot 3-2c)
Et doktorgradsprosjekt ved NTNU skal finne ut om dagens testmetoder kan dokumentere egenskapene til biogene og sirkulære materialer i asfalt. Arbeidet skal også gi mer kunnskap om hvordan materialene påvirker levetiden, og om de kan gjenbrukes. Prosjektet går fra 2026 til 2029 og finansieres delvis av Grønn Plattform-prosjektet og Statens vegvesen.
-
SiGS i asfalt (Pilot 3-3)
SiGS (Silica Green Stone) er et restprodukt fra Eramets produksjon av mangan. I piloten erstattet SiGS jomfruelig stein i en asfaltmasse lagt på Fv 4212 i Sirdal. Asfalten med SiGS fungerte like godt som vanlig asfalt under utleggingen. Testene viser at SiGS oppfyller kravene for veger med opptil 15 000 kjøretøy i døgnet (ÅDT). Bindemiddelet fester seg også bedre til SiGS enn til referansematerialet. Velde, Eramet, SINTEF og Agder fylkeskommune har samarbeidet om piloten.
-
SiGS i forsterkningslag (Pilot 3-4)
På E39 gjennom Lyngdal er SiGS brukt i stedet for pukk i forsterkningslaget på en 175 meter lang teststrekning. Resultatet er godt: SiGS oppfyller alle kravene, er like stivt og har like god bæreevne som pukk. Materialet tåler også frost svært godt. SiGS kan brukes også på veger med mest trafikk (trafikkgruppe E og F), men bør brukes lokalt for å gi lavest mulig miljøbelastning. Eramet, Joint Venture Implenia Stangeland (JVIS), Nye Veier og SINTEF har deltatt.
-
Gravemasser i asfalt (Pilot 3-5)
Gravemasser fra anleggsarbeid er brukt som tilslag i asfalt. Tiltaket inngår i piloten for sirkulær asfalt på E39 gjennom Lyngdal. Velde, Nye Veier og SINTEF samarbeider om prosjektet.
-
Optimalisering av fraksjoner (Pilot 3-6)
På E6 Berkåk–Vindåsliene har joint venture Skanska/Syltern [TL3] og Nye Veier testet ulike fraksjoner (0/125 mm og 22/125 mm) for å forbedre massebalansen i produksjonen av forsterkningslag. Målet er effektiv materialbruk og redusert behov for tilleggsmasse. SINTEF bidrar med dokumentasjon og analyse.
-
Tunnelmasser og finstoff (Pilot 3-7)
En masteroppgave har undersøkt om endringer i boreplanen kan redusere mengden finstoff i sprengsteinen i bunnen av tunnelen (tunnelsålen). Hvis finstoffinnholdet er lavt nok, kan massene ligge igjen i stedet for å bli kjørt ut og erstattet. Boreplanen er bare én av mange faktorer som påvirker resultatet som er studert gjennom en masteroppgave utført av Kristian Hauståker. Studien ble gjort på E10 Hålogalandsvegen i samarbeid med Skanska og Statens vegvesen. I etterkant av masteroppgaven har Skanska sammen med Vassbakk og Stol gjort tiltak for å forbedre tunnelsålen slik at den kan ligge igjen i tunnelen. Dette gir store besparelser i transport og deponering av masser fra tunnel.
-
Tilslagskvalitet via boredata (Pilot 3-8)Piloten undersøker om data fra boreriggen (MWD) kan vise kvaliteten på sprengsteinen før den lastes ut. Da kan masser som egner seg for gjenbruk, holdes adskilt fra resten. Prosjektet har koblet boredata med laboratorieresultater fra 107 sprengninger på E39 Svegatjørn–Rådal. Det er ennå ikke klart om boredata kan gi et slikt tidlig varsel. Neste steg er å kvalitetssikre analysene og ta med data fra flere tunnelprosjekter.
Delprosjekt 4 - tunnel
-
Injeksjonsmasse med redusert sement (Pilot 4-1)
I Høviktunnelen (E18 Vestkorridoren) testes en injeksjonsmasse hvor 20 prosent av sementen er erstattet med SiGS. Dette kan redusere CO₂-utslippene med opptil 30 prosent. Eramet, Skanska, Statens vegvesen, SINTEF og Future Materials deltar i piloten, som også bidrar til regelverksutvikling.
-
Alkali-aktivert injeksjonsmasse (Pilot 4-2)
En sementfri injeksjonsmasse basert på alkaliaktiverte materialer testes i fullskala hos Veidekke. Dette er et banebrytende tiltak som utfordrer dagens regelverk. Cemonite og SINTEF er sentrale aktører i utviklingen.
-
Prefabrikkert teknisk bygg (Pilot 4-3)
Piloten er planlagt og skal utforsker [TL4] bruk av prefabrikkerte tekniske bygg i tunnel, laget av gjenbruksmaterialer som celleglass og stål. Acron Infra og Nye Veier samarbeider om løsningen, som har potensial til å forenkle installasjon og redusere miljøavtrykket.
-
Tunnelkledning av resirkulert glass (Pilot 4-4)
Det utvikles en ny type vann- og frostsikring i tunnel basert på resirkulert glass. Selv om fullskala pilotering ikke er mulig innen prosjektets tidsramme, pågår det viktig arbeid med produktutvikling og regelverksavklaringer i samarbeid med Foamrox, Statens vegvesen og SINTEF.
-
Sprøytebetong med resirkulert tilslag (Pilot 4-5)
Velde, Eramet, Future Materials og SINTEF tester sprøytebetong med 100 prosent resirkulert tilslag og redusert sementinnhold. Fullskala testing er utført i 2025, og målinger av fasthet og energiabsorpsjon gjennomføres i samarbeid med Mapei.
Delprosjekt 5 - konstruksjoner langs vei
-
Lavkarbonbetong med SiGS (Pilot 5-1)
På E18 Vestkorridoren er det testet lavkarbonbetong hvor 15 prosent av bindemiddelet er erstattet med SiGS. Dette viser at betongen kan møte Statens vegvesens standarder og redusere CO₂-utslipp. SVV, Eramet, Skanska, Skedsmo Betong og SINTEF har deltatt.
-
Lavkarbonbetong i tunnelportal (Pilot 5-2)
På E6 Storhove–Øyer ble støttemuren ved nordre portal (sørgående løp) til Fåbergtunnelen støpt med betong der 25 prosent av bindemiddelet var byttet ut med SiGS. Piloten viser at SiGS kan erstatte både flygeaske og sement samtidig som den ga verdifull erfaring med vinterstøping. Nye Veier, AF Gruppen, Betong Øst, Eramet, Future Materials og SINTEF har deltatt.
-
100 prosent gjenbruk av betong (Pilot 5-3)
I denne piloten ble betongvrak knust og brukt til å lage ny betong. Både de fine og de grove delene av den knuste betongen ble brukt. Det betyr at all betongen som knuses ble gjenvunnet. Knust betong erstattet 20 prosent av tilslaget i to brovinger på Stemmenbrua. Betongen ble blandet på anleggsplassen i Veldes nye mobile blanderigg. Piloten viser at gjenvunnet betong kan brukes i konstruksjoner med høye krav til kvalitet og levetid samtidig med at det er god kontroll på støpelighet, eventuelt konsistenstap og åpentid på betongen. Nye Veier, Velde, Hæhre, Contur og SINTEF har deltatt.
-
Sementklinkerfri betong (Pilot 5-4)
Piloten viser at det er mulig å produsere Jerseyblokker med sementklinkerfri betong. Laboratorieforsøk viser at valg av aktivator har stor betydning for fasthetsutviklingen, og at silikataktivator kan gi like høy eller høyere fasthet enn betong med sementbindemiddel. Tanktester viser generelt lav utlekking av tungmetaller og lavere utlekking av krom enn fra prøver støpt med vanlig sement. Velde Cemonite og SINTEF har deltatt.
