Pilotering

I prosjektet skal minimum ti nye løsninger med stort eksportpotensial piloteres og løftes fram til industrialiseringsfase i delprosjektene tre til fem. Minst seks av løsningene forventes å være i skalert produksjon og på veg ut i markedet i løpet av prosjektperioden. De andre løsningene som piloteres, vil følges opp av et systematisert samarbeid.

De nye løsningene som skal testet ut i prosjektet, er ved prosjektstart på ulike stadier i utviklingsløpet med tanke på modenhet (TRL-skala). Prosjektet vil bidra til at alle løsninger som viser seg å tilfredsstille nødvendige krav, flyttes nærmere markedet og så nær TRL 9 som mulig.

Delprosjekt 3 - vegkropp

Delprosjekt 4 - tunnel

Delprosjekt 5 - konstruksjoner langs vei

Delprosjekt 3 - vegkropp

Trefiber i asfalt (Pilot 3-1)
Denne piloten undersøker bruk av trefiber fra avfallstrevirke som tilsetningsstoff i asfalt, som et alternativ til papirfiber. Målet er å utvikle et renere produkt med potensial for lengre levetid på asfaltdekket. Piloten ble gjennomført på E39 Skorgedalen i samarbeid med Veidekke, Rygene, Statens vegvesen og SINTEF. Resultatene er dokumentert i en rapport, og konferanseartikkel vil bli publisert.
Sirkulær asfalt (Pilot 3-2a)
På E39 gjennom Lyngdal er det gjennomført en pilot hvor hele asfaltoppbyggingen består av 100 prosent gjenbruksmaterialer. Dette viser hvordan sirkulære materialer kan benyttes i full skala. Velde, Nye Veier og SINTEF har samarbeidet om prosjektet, og en rapport publiseres høsten 2025.
Laboratorieundersøkelse av bitumen med biogen tilsetning (Pilot 3-2c)
Pilot er under planlegging
SiGS som asfalttilslag (Pilot 3-3)
Her er restproduktet SiGS (Silica Green Stone) fra prosessindustrien testet som tilslag i asfalt. Resultatene viser at CO₂-utslippene kan reduseres med ti til 15 prosent når materialet brukes lokalt. Piloten er gjennomført med bidrag fra Eramet, SINTEF, Velde og Nye Veier.
SiGS som erstatning for pukk (Pilot 3-4)
Denne piloten har testet bruk av SiGS som erstatning for pukk i forsterkningslag på E39 gjennom Lyngdal. Målet er å utnytte biprodukter fra industrien i vegbygging. Eramet, joint venture Implenia Stangeland, Nye Veier og SINTEF har deltatt i arbeidet.
Gravemasser i asfalt (Pilot 3-5)
Gravemasser fra anleggsarbeid er brukt som tilslag i asfaltproduksjon. Dette tiltaket inngår i piloten for sirkulær asfalt på E39 gjennom Lyngdal. Velde, Nye Veier og SINTEF samarbeider om prosjektet, og en rapport publiseres høsten 2025.
Optimalisering av fraksjoner (Pilot 3-6)
På E6 Berkåk–Vindåsliene har joint venture Skanska/Syltern [TL3] og Nye Veier testet ulike fraksjoner (0/125 mm og 22/125 mm) for å forbedre massebalansen i produksjonen av forsterkningslag. Målet er effektiv materialbruk og redusert behov for tilleggsmasse. SINTEF bidrar med dokumentasjon og analyse.
Tunnelmasser og finstoff (Pilot 3-7)
En masteroppgave har undersøkt hvordan forsiktig sprengning påvirker kvaliteten på tunnelmasser. Studien ble gjennomført på E10 Hålogalandsvegen, med deltakelse fra Skanska, Statens vegvesen og SINTEF. Resultatene viser potensial for bedre utnyttelse av masser.
Tilslagskvalitet via boredata (Pilot 3-8)
Denne piloten ser på hvordan boredata (MWD) kan brukes til å vurdere kvaliteten på tilslagsmaterialer. Veidekke og Skanska analyserer data fra tidligere prosjekter, i samarbeid med SINTEF. Målet er å forbedre ressursutnyttelsen i tunnel- og veibygging.

Delprosjekt 4 - tunnel

Injeksjonsmasse med redusert sement (Pilot 4-1)
I Høviktunnelen (E18 Vestkorridoren) testes en injeksjonsmasse hvor 20 prosent av sementen er erstattet med SiGS. Dette kan redusere CO₂-utslippene med opptil 30 prosent. Eramet, Skanska, Statens vegvesen, SINTEF og Future Materials deltar i piloten, som også bidrar til regelverksutvikling.
Alkali-aktivert injeksjonsmasse (Pilot 4-2)
En sementfri injeksjonsmasse basert på alkaliaktiverte materialer testes i fullskala hos Veidekke. Dette er et banebrytende tiltak som utfordrer dagens regelverk. Cemonite og SINTEF er sentrale aktører i utviklingen.
Prefabrikkert teknisk bygg (Pilot 4-3)
Piloten er planlagt og skal utforsker [TL4] bruk av prefabrikkerte tekniske bygg i tunnel, laget av gjenbruksmaterialer som celleglass og stål. Acron Infra og Nye Veier samarbeider om løsningen, som har potensial til å forenkle installasjon og redusere miljøavtrykket.
Tunnelkledning av resirkulert glass (Pilot 4-4)
Det utvikles en ny type vann- og frostsikring i tunnel basert på resirkulert glass. Selv om fullskala pilotering ikke er mulig innen prosjektets tidsramme, pågår det viktig arbeid med produktutvikling og regelverksavklaringer i samarbeid med Foamrox, Statens vegvesen og SINTEF.
Sprøytebetong med resirkulert tilslag (Pilot 4-5)
Velde, Eramet, Future Materials og SINTEF tester sprøytebetong med 100 prosent resirkulert tilslag og redusert sementinnhold. Fullskala testing er utført i 2025, og målinger av fasthet og energiabsorpsjon gjennomføres i samarbeid med Mapei.

Delprosjekt 5 - konstruksjoner langs vei

Lavkarbonbetong med SiGS (Pilot 5-1)
På E18 Vestkorridoren er det testet lavkarbonbetong hvor 15 prosent av bindemiddelet er erstattet med SiGS. Dette viser at betongen kan møte Statens vegvesens standarder og redusere CO₂-utslipp. SVV, Eramet, Skanska, SINTEF og Skedsmo Betong har deltatt.
Lavkarbonbetong i tunnelportal (Pilot 5-2)
En lignende løsning testes primo 2026 når Nye Veier bygger ny E6 mellom Lillehammer og Øyer. Her skal 15 til 20 prosent av bindemiddelet i betongen erstattes med SiGS. Målet er å demonstrere at lavkarbonbetong kan brukes i krevende konstruksjoner som støttemurer ved tunnelportaler.
Sementklinkerfri betong (Pilot 5-3)
Denne piloten undersøker bruk av betong uten sementklinker, basert på alkaliaktiverte materialer fra Cemonite. Prøveelementer (Jersey blokker) er støpt, og videre testing planlegges høsten 2025. Løsningen kan redusere CO₂-utslipp med over 70 prosent.
100 prosent gjenbruk av betong (Pilot 5-4)
Det testes ut en mobil støperigg for å gjenbruke knust betong direkte på anleggsplassen. Målet er å produsere nye betongelementer, som støyskjermer, med resirkulerte materialer. Bertelsen & Garpestad, Velde, SVV/NV og SINTEF er involvert.