Skal få innovative løsninger ut på veien
– Vi har vist at det er mulig. Nå handler det om hva vi gjør videre, sier Anne Stine Johnson i Nye Veier. Gjennom BVM-prosjektet har hun vært med å utfordre etablerte måter å bruke materialer på i veibygging.
Etter snart 20 år med motorveiutbygging har Anne Stine Johnson sett enorme mengder stein bli sprengt ut, kjørt bort og lagt i deponi. Samtidig har nye masser blitt kjøpt inn til veiprosjektene. Det har fått lederen for teknologi og fag i Nye Veier til å stille spørsmål ved måten bransjen bruker ressursene sine på.
– Jeg har vært med på å bygge deponier på over én million kubikkmeter med stein som kanskje kunne vært brukt til noe. Samtidig kjøper vi inn nye masser for store summer. Vi må utfordre måten vi gjør dette på og se om vi i større grad kan bruke de ressursene vi allerede har tilgjengelig, sier Anne Stine.
Som leder av styringsgruppen har hun hatt det overordnede ansvaret for prosjektet på vegne av Nye Veier.
Fra avfall til ressurs
Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging har aktører fra hele verdikjeden utfordret nettopp ressursbruken. Kan materialer som i dag betraktes som avfall, brukes på nytt? Kan krav og regelverk endres når nye løsninger viser seg å fungere? Og kan bransjen bygge med et mindre klima- og naturavtrykk?
Prosjektet har vist hvor stort potensiale kan være.
– Vi har blant annet laget verdens første 100 prosent sirkulære asfalt, hvor hver eneste bestanddel er gjenbruk. Det er dødskult!
Hun trekker også frem en ny injeksjonsmasse til tunnel, utviklet med gjenbruksmaterialer.
– Den viser seg å ha bedre kvaliteter enn den sementbaserte løsningen vi bruker i dag. Det er et eksempel på at gjenbruk ikke nødvendigvis betyr dårligere løsninger.
En arena for å tørre å prøve
En viktig erfaring fra BVM er betydningen av å ha en arena hvor nye måter å gjøre ting på faktisk kan prøves ut. Nye Veier har bidratt med prosjektledelse, fagkompetanse og ikke minst muligheter for pilotering i pågående veiprosjekter.
– Noen må stille arenaer til rådighet slik at pilotene kan settes ut i livet.
Samtidig har prosjektet synliggjort en utfordring som ikke kan løses gjennom teknologi alene. Skal nye løsninger tas i bruk i stor skala, må noen også være villige til å ta risikoen.
– Risikofordelingen mellom entreprenør og byggherre er i dag lite fordelaktig for entreprenørene. I en bransje med lave marginer er det naturlig å gjøre det man har gjort før, fordi det er det man vet virker.
Der mener Anne Stine byggherrene har et særlig ansvar.
– Vi må fortsette å snakke om hvordan vi fordeler risiko slik at entreprenørene tør å prøve noe nytt. Hvilke insentiver gir vi for at det skal lønne seg å velge løsninger som gir større sirkularitet og bærekraft?
For Nye Veier betyr det blant annet å se på hvordan konkurransegrunnlagene utformes og hvordan de kan legge bedre til rette for nye løsninger.
– Denne floken løser man ikke på egen hånd. Vi trenger et felles løft, og byggherrene er nødt til å være med og dra en stor del av lasset.
Den vanskelige veien fra pilot til fullskala
For Anne Stine blir den virkelige testen på BVM først synlig når selve prosjektet er over. Flere av løsningene er allerede klare til bruk, og prosjektet har bidratt til at regelverket er åpnet opp for enkelte av dem. Men historien viser at veien fra vellykket pilot til en løsning som brukes i stor skala, kan være krevende.
– Det er pilotert utrolig mange løsninger på norske veier. Erfaringen er at det er et vanskelig steg å ta fra pilot til industrialisert fullskalaløsning.
Derfor er ikke jobben ferdig når BVM avsluttes.
– Vi har gjennom prosjektet vist at dette er mulig. Nå må alle partnerne fortsette jobben på egen hånd. Det er hvordan vi tar dette videre som definerer hvor godt vi faktisk lykkes med prosjektet.
Kommentarer