Vil gjøre nye løsninger til den nye normalen

– Vi trenger å komme videre fra forskning og gode ideer til velutprøvde løsninger som etter hvert blir kommersielt tilgjengelige, sier Gina Vibeke Ytteborg, fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen. Gjennom BVM-prosjektet har hun vært med på å bygge bro mellom forskning, regelverk og veibygging i praksis.

Gina Vibeke Ytterborg er fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen. Hun håper BVM-prosjektet har bidratt til å gjøre veien fra forskning til praktisk bruk kortere.

Det er én ting å utvikle nye materialer og metoder som kan gjøre veibyggingen mer bærekraftig. Noe helt annet er å få dem godkjent, etterspurt og tatt i bruk i store veiprosjekter.

– Det er først når vi stiller krav til funksjoner, utslippstak eller lignende i kontraktene våre, at entreprenørene velger disse produktene eller løsningene. Da får vi full verdi av arbeidet.

For Gina Vibeke Ytteborg er nettopp dette noe av det viktigste forsknings- og innovasjonsprosjektet Bærekraftig verdikjede og materialbruk i vegbygging (BVM) har bidratt til. Som medlem av styringsgruppen i BVM-prosjektet har hun vært særlig opptatt av hvordan resultatene kan få betydning langt utover de enkelte pilotene.

Fra gode ideer til nye standarder

Statens vegvesen har en sentral rolle i utviklingen av norsk veibygging. Ikke bare som byggherre, men også som myndighet med ansvar for håndbøker og veinormaler som gjelder for alle veieiere.

– Hvis vi kan få inn løsninger som gir bedre klima- og miljøeffekt i håndbøkene og veinormalene, kan det få veldig store utslag. Da gjelder det ikke bare ett prosjekt, men hele bransjen, forklarer Gina.

Gjennom BVM-prosjektet har Statens vegvesen fått tilgang til ny kunnskap og dokumentasjon fra piloter med blant annet alternative materialer, asfalt og betong. Innen løsningene kan bli en del av vanlig veibygging, må kvalitet, levetid og risiko dokumenteres.

Et puslespill å få nye løsninger ut på veien

En viktig erfaring fra BVM-prosjektet er hvor krevende det kan være å teste nye løsninger i store, pågående utbyggingsprosjekter.

– Det er litt av et puslespill å få til piloter. Man må finne riktig tidspunkt, riktig sted og riktig del av prosjektet. Derfor er det viktig å planlegge i god tid.

Statens vegvesen har blant annet vært involvert i piloter med støyskjerm og tunnelinjeksjon på Vestkorridoren, i tillegg til ulike asfaltpiloter.

– Terskelen kan være ganske høy for å teste noe nytt i store prosjekter. En prosjektleder kan være bekymret for forsinkelser eller for at kvaliteten blir annerledes enn forventet. Derfor er det imponerende at vi har klart å gjennomføre så mange piloter.

Hele verdikjeden rundt samme bord

Gina trekker frem samarbeidet mellom de ulike aktørene som en av BVM-prosjektets største styrker. Forskere, leverandører, entreprenører, byggherrer og regelverksmiljøer har fått en felles arena for å diskutere utfordringer og utvikle løsninger.

– Når det gjelder klima- og miljøspørsmål, opplever jeg at det er større takhøyde for å samarbeide. Dette er ikke noe vi klarer å løse ved å sitte på hver vår tue.

Særlig viktig mener hun det har vært å involvere myndighets- og regelverksmiljøene fra starten.

Bærekraft må også være økonomisk mulig

Selv om nye materialer og metoder kan gi lavere utslipp og redusert ressursbruk, er ikke det alene nok til å sikre at de blir tatt i bruk.

– Vi må få til forretningsmodeller som gjør at løsningene kan videreføres uten støtteordninger. Det kan ikke innebære store merkostnader, for da vil de ikke bli bestilt.

Hun trekker frem kostnadsdeling og risikodeling som viktige spørsmål bransjen må finne svar på. Samtidig er hun optimistisk med tanke på resultatene fra BVM-prosjektet.

– Vi kan ikke fortsette å bare ta ut nye naturressurser. Vi er nødt til å gjenbruke mer og finne nye måter å bruke ressursene vi allerede har på.

Gina håper BVM-prosjektet har bidratt til å gjøre veien fra forskning til praktisk bruk kortere.

– Vi har ikke løst alle utfordringene, men vi har tatt et stort steg videre. Vi har fått testet mye og koblet sammen aktører som forhåpentligvis kommer til å fortsette samarbeidet. Det hadde vi ikke klart alene.